Etter å ha sett på dette, sa betjenten at egentlig var han på vei hjem etter en lang dag og hadde lite lyst til å jobbe mer overtid, så hvis sjåføren hadde en meget god unnskyldning, kunne han kanskje slippe unna med en advarsel.  Joda, ser du, i forrige uke stakk kona mi av med en politimann, og da jeg så deg bak meg, da trodde jeg at det var du som nå prøvde å få levert henne tilbake, og da måtte jeg jo bare komme meg unna». Den holdt.

Vi har hatt Konkurransetilsynet på fangeren bak oss siden 17. mars i fjor. De jobber med hele staten i ryggen i ryggen for å ta hevn – og de godtar ingen unnskyldninger. Her er det onkel politi på sitt verste. Mens sammenslutninger som våre, møter forståelse ved mindre overtredelser av konkurranselovgivningen ute i Europa, skal Konkurransetilsynet på død og liv ta knekken på NTEF. Leser du artikkelen lenger bak i bladet om den pågående rettssaken, vil du se at EU-Kommisjonen i tilsvarende tilfeller som vårt, ikke bøtelegger organisasjonene, men nøyer seg med å pålegge opphør av eventuell konkurranseskadelig virksomhet. Det norske Konkurransetilsynet har ikke samme fintfølende eleganse. Tvert om har de investert en uforklarlig prestisje i saken; her skal de ha i pose og sekk - både ilegge oss en ulogisk og vanvittig bot, og samtidig pålegge oss opphør.
Og de fikk medhold i Oslo tingrett. I en særdeles tynn dom preget av mange misforståelser og en dundrende mistro til våre vitner. De fremsto med all mulig redelighet – i skyggen av en bransje preget av voldsomt skjeve konkurranseforhold der det faktisk er vi som rammes. I stedet er det nå vi som anklages. Her rettes baker for smed. Mer bakvendt kan det ikke bli
Men den som trodde at Generalforsamlingen ville henge med geipen og samle traurige sjeler til sørgelig gravøl, tok fullstendig feil. Generalforsamlingen ble virkelig samling i bånn – her viste medlemmene stål i ben og armer, og innbitt vilje til »å stå han av». Her var kreativiteten like bra og kanskje bedre enn hos sjåføren som reddet seg i ly av et rått påfunn.

Her skal ingen knekke oss – tvert om. Enstemmig valgte man å støtte styret i å anke dommen (vi har fått en god avtale med Wikborg Rein) og dessuten slo man fast at her skal det satses. Ikke bare skal vi stå oppreist, men vi skal bli konstruktive og »reise kjerringa». Selv om det vil koste oss alle noe mer i kontingent, skal dette komme til å lønne seg for oss i form av bedre vilkår og større slagkraft i NTEF.Det er en pussig situasjon vi er kommet i. Men Konkurransetilsynet må antagelig som alle statlige organer med jevne mellomrom rettferdiggjøre sin pengebruk overfor departementet. Og vi var et passende bytte. Departementet forlanger nemlig i sitt såkalte »tildelingsbrev» at Konkurransetilsynet skal gjøre jobben sin, og dette er definert til at. KT skal avdekke minst to og bringe til opphør minst to tilfeller av alvorlige forbudte konkurranseregulerende samarbeid eller misbruk av dominerende stillin Da gjelder det å finne en som er mindre enn deg selv – en som du kan gi juling uten særlig risiko for selv å få slått ut fortenna. Da konkurranseloven ble vedtatt, var det langt mykere signaler ute og gikk. Det var Victor Norman som var ansvarlig fagminister den gang – og det var enighet om at Konkurransetilsynet skulle ha et ansvar for å veilede offentligheten på en fornuftig måte. Som naiv høyremann gikk han imot at det skulle stå noe i loven om at Konkurransetilsynet skulle ha plikt til å gi veiledning, fordi han regnet med at Konkurransetilsynet selv ville ta dette alvorlig. Han sa at det var regjeringens intensjon å skape en lovgivning som betyr at ”bedriftene uten vanskelighet kan holde seg innenfor loven”. Javel nei. Og i noen tilfeller har de riktignok gitt veiledning. Advokatforeningen fikk et vennlig lite tips fra Konkurransetilsynet visstnok så sent som i 2007 om at de burde slutt å bruke begrepet »veiledende priser». Det sto tydelig på advokatforeningens nettsider, og bransjen forholdt seg stadig til disse prisene – med større eller mindre glede. Det var samme lovverk som gjaldt i 2007, men Konkurransetilsynet skjønte godt at det ville bli et rabalder uten like og et klart nederlag dersom de gikk til angrep på Advokatforeningen.

De har stort sett lidt nederlag når sakene har kommet til rettsapparatet. Men endelig fant de i NTEF noen enkle amatører som de med brutale politimetoder (den som ransakes er strafferettslig å anse som »siktet») kunne kaste seg over uten verken å veilede eller gi noe signal på forhånd. Her overfalt de en liten brakkebedrift i Vestby og et 8 kvadratmeter stort kontorlokale i Tullinsgate i Oslo, og mente på alvor at to ganske enkeltstående personer drev og styrte prisene i turbilmarkedet i Norge… Sjelden har jeg opplevd en større vemmelse i retten ved det faste uttrykket »staten mener, staten hevder» enn denne gangen. Men det gjorde tydeligvis inntrykk på den enslige kvinnelige dommeren. Det er enklest å støtte staten. Men for staten Norge har denne saken rett og slett bare en virkning – og den er ødeleggende.

For det første blir dommen et kjempemessig rettssikkerhetsproblem. For å dømme oss etter konkurranselovens § 10 må retten tolke loven på en så konstruert måte og ved hjelp av henvisninger til juridiske oppslagsverk, at en vanlig dødelig må ha mastergrad i konkurranserett for å vite om man blir rammet av loven eller ikke. Dette er nesten som å innføre dødsstraff i Norge for den som gjør seg skyldig i tyveri - under henvisning til at det står i loven at vedkommende skal straffes. For det andre rammer den små og ressurssvake interesseorganisasjoner uten egen konkurranserettslig kompetanse. Det svekker både markedet og lammer det norske demokratiet. Vi har bidratt sterkt til lav priser i bransjen gjennom de 30 siste årene, og er et viktig kollektivtilbud til folket. For det tredje rammer man aktive enkeltpersoner nær sagt i alle sammenhenger, både kommersielle og idealistiske, som ytrer seg om kostnad og pris på varer og tjenester. Tenk deg at du som engasjert forelder står opp på en samling for Taekwondolagene i ditt fylke og sier at nå bør vi ikke selge de svarte beltene lenger for under 500 kroner!  Selv om ingen av lagene følger deg, kan Konkurransetilsynet komme etter deg med sin obskure lovtolkning.

 Vi har tapt i første runde – men anket dommen. Generalforsamlingen og medlemmene måtte få si sitt. Og her var det tydelig tale. Vi skal jobbe videre med å påpeke galskapen i å forfølge oss. Men blikket skal vendes fremover mot alle de øvrige store utfordringene vi har i bransjen. Engasjementet og satsningsviljen på generalforsamlingen viser at nettopp når det stormer som verst, er det mulig å samle til krafttak og visjoner. Her var stor vilje til å delta og ta ansvar. Forbundet skal stå oppreist uansett utfall av rettssaken. NTEF har etter denne generalforsamlingen, fornyet seg kraftig, samlet troppene og opprustet seg for det kommende tiår på en måte som vil gi resultater.

 Anken vår kommer neppe opp for Borgarting lagmannsrett før på nyåret 2011. Men anken er et flott stykke arbeid. Og vi tror at allerede da vil vi merke at vinden vil snu. Vi har de beste argumentene på vår side. Og vi har ingenting å tape på å ta seieren på forskudd. Generalforsamlingen 2010 var en vitaminsprøyte for lange tider. Og som fabrikksjefen sa i sin årstale – »i fjor sto vi på kanten av stupet, men nå har vi tatt et langt skritt fremover». Men – vi er i svevet!